Hva data fra chipen brukes til

Genotypedata fra chipen brukes til å kontrollere slektskap, beregne genomiske avlsverdier og til å bestemme status på viktige enkeltgener. Vi oppgraderer chipen med rundt 1,5 års mellomrom og legger til SNPer basert på egne analyser og ny kunnskap om storfegenetikk fra vitenskapelige publikasjoner og andre avlsselskaper. I 2025 oppgraderte vi chipen for tredje gang og la til 1 600 SNPer slik at det totale antallet på nyeste versjon er 56 305 SNPer.

Genetiske defekter fra Brown Swiss

En del Viking-okser har innslag av Brown Swiss i stamtavlen, og gjennom import har vi også fått litt av denne genetikken inn i NRF. Vi finner blant annet to mutasjoner med negativ effekt på sædkvalitet i enkelte NRF-okser og har lagt til disse mutasjonene på chipen. I tillegg har vi lagt til seks recessive letale mutasjoner (mutasjoner som gir omløp eller dødfødsel) som er kjent fra Brown Swiss.

Disse er ikke funnet i NRF-dyr så langt, men nå kan vi identifisere eventuelle bærere og unngå spredning av mutasjonene i norske dyr.

Genetiske varianter i kjøttferaser

Chipen inneholder allerede en del mutasjoner som finnes i kjøttferaser, blant annet mutasjoner som gir dobbeltmuskulatur. I samarbeid med Tyr har vi nå lagt til flere mutasjoner som finnes i kjøttfe, blant annet genetiske defekter og mutasjoner som påvirker kjøttkvalitet. Etter denne oppgraderingen er chipen et godt verktøy for genotyping av kjøttferasene som Tyr driver avl på og vil bli brukt til genotyping i pågående prosjekt med krysningsdyr.

Utveksling av genotypedata med andre land

Vi sender genotypedata på NRF-okser til Irland, Storbritannia og Australia for å få beregnet genomiske avlsverdier der med tanke på eksport av NRF-sæd. Vi har lagt til rundt 1 500 SNPer som viser variasjon i mange raser og som finnes på chipene som brukes til genotyping i disse landene. Dette gjør at våre genotyper oppfyller flere krav for eksport og kan også bedre sikkerheten på GS-avlsverdiene til NRF-okser i de utenlandske avlsverdiberegningene.